Norsk Bluesunion

Nå på lørdag Johanna Demker Band på Youngs kl. 16, deretter har Marius Lien releas på Abelone i Brugata 1 kl. 21. Blir litt av en lørdag, dette!

Superlørdag med to band for samme pris som en en!

To band til prisen av ett! Konsert fra 16 til 19.30. Miss Blue Band og Roosterhouse spiller hver sine 90 minutter.

Du får to for en denne lørdagen! Først spiller DAVE KELLER TRIO; og konserten begynner allerede kl. 15! De spiller 45 minutter så blir det en kort pause før hovedbandet THORBJØRN RISAGER & THE BLACK TORNADO entrer scenen kl. 16.00.

Bluesnews anbefaler for alle som liker klassisk soul: Fredag 26. oktober kommer Don Bryant (76) tilbake til Cosmopolite i Oslo.

Vi har oppgradert vårt utstyr og ville gjerne donere den brukte Soundcraft mikseren og stageboksen i tillegg til 4 monitorer til en skole eller lignende. De heldige ble musikklinja ved Foss VGS!

Tor Einar «Dr.» Bekken mottok velfortjent årets hederspris under åpningen av Notodden Blues Festival 1. august. Et fullpakket Hovigs Hangar fikk med seg åpningsshowet for den 32. festivalen på Notodden, som tradisjonen tro i tillegg til prisutdelingen inneholdt taler og møte med flere av festivalartistene. (Foto: Harald Olsen).

JIMMY REGAL AND THE ROYALS - Live At Elephant And Castle

To andre album jeg har anmeldt i dette bladet er med norske Kid Andersen på produsentsida og som musiker, og er innspilt i hans studio, Greaseland i San Jose. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at vi tar med et album der den allsidige musikeren fra Herre i Telemark er med som fullverdig bandmedlem. Vi snakker selvfølgelig om Rick Estrin & The Nightcats, et band der norske Alex Pettersen inntil nylig har besatt trommekrakken. Han er med på over halvparten av låtene på det nye albumet. 
Med sin drivende vestkyststil er Nattkattene et av mine favorittband, ikke minst live med herr Estrin som karismatisk frontmann. Det nye albumet har tittelen “Contemporary”, som best kan oversettes med moderne, noe som er typisk for samtiden. Ifølge presseskrivet er dette det mest fullbyrdede uttrykket på hva bandet står for. I mine ører vil det si at bandet på enkelte låter heller mer mot funk og en jazza tøtsj, og gjennomgående synger Estrin mer som en crooner.
Åpningskuttet “I’m Running” sitter som en kule, med twang-aktig gitar og utsøkt orgel, men “Resentment File”, en noveltylåt hvor Rick snakkesynger og får vokal respons fra resten av bandet, er ikke helt min greie. Den funky tittellåta med moderne lydeffekter og en rap fra den nye trommisen Derrick D’Mar Martin, gir meg heller ikke godfot. Derimot er “She’s Nuts Up” en fin slentrende sak med utsøkt orgel, og på “Root Of All Evil” tar vi en sving ned til New Orleans. På både “The Main Event” og “New Year’s Eve” finner Estrin fram det kromatiske munnspillet, og på albumets eneste coverlåt, Bobo Jenkins’ “Nothing But Love”, får vi en fin miks av Chicago og vestkyst blues.
På de tre instrumentalene får bandet virkelig briljere. Først ut er Kid Andersen­signerte “House Of Grease”. Kid tar oss med i et blueslandskap med et anstrøk av funk hvor Jim Pughs orgel er bakteppe og med utsøkt jazza piano fra Lorenzo Farrell. Selv Martin får briljere med noen små, men utsøkte vendinger på trommesettet.
”Cupcake”, signert Farrell, er litt i Booker T & The MG’s-gata, hvis en ser bort fra Estrins munnspill, og avslutningslåta “Bo Dee’s Bounce” er jumpblues med masse munnspill-øs og setter et fint punktum.
The Nightcats skal ha for at de har turt å tråkke litt utenfor det vinner­konseptet de har hatt. Så får det våge seg at en kanskje litt forgubba anmelder likte bedre den opptråkka stien. At Estrin, Andersen, Farrell og Martin/Pettersen innehar musikalske kvaliteter som går utenpå det meste i bluesverdenen, skal jeg i hvert fall ikke ta fra dem.

Jeff Healey - Songs From The Road