5. til 8. august ble den 33. bluesfestivalen på Notodden avholdt. Arrangørene lyktes med å få til en bra festival innenfor rammene som koronarestriksjonene tillot. Publikum kunne glede seg over mange gode konsertopplevelser - stort sett med norske artister - på den store bryggescena med plass til nærmere 2000 mennesker, og på mindre klubber og arenaer rundt om i byen.
JIM BUNKLEY/GEORGE HENRY BUSSEY - The George Mitchell Collection
Null stress med appen TicketCo Wallet! Slutt på panisk leting i meldinger, e-poster eller annet. Om du kjøper billetten fra en webside eller i appen, så dukker de opp i appen.
Nominasjonene til Spellemannsprisen for 2018-utgivelsene ble annonsert 8. februar. I bluesklassen er disse fire nominert: Geir Bertheussen Blues Express, JT Lauritsen & The Buckshot Hunters, Jørgen Sandvik og Ulf Myrvold.
Nominasjonene til Spellemann for 2023 ble lagt ut 29. februar. I bluesklassen er følgende artister nominert: Joakim Tinderholt and His Band, Marius Lien, Spoonful of Blues og Women in Blues.
I skrivende stund har vi hørt smakebiter fra Seasick Steves nye plate «The Last Season of America», og dette lover svært godt. Når dette leses er den antakelig kommet i butikkhyllene.
Det er bare fire spor vi har hatt muligheter til å høre så langt, og tittelsporet «The Last Season of America» sitter allerede dypt i oss. En rolig og melodiøs låt som uttrykker frykten for at det Amerika vi kjente og elsket er borte for godt, en frykt Seasick Steve nok ikke er den eneste som lever med i dag. Det samme er sporet «Bad Things» der han synger «whatever happen to the good leaders» og «we got a criminal running this place». Steve bruker til dels moderne effekter (til å være ham) på denne plata som er produsert av Martin Terefe og mikset av George Murphy. På «Somebody» slår Steve seg helt løs til et karneval av lyd som gir minner helt tilbake til Hendrix’ glansdager.
Det er relativt håpløst å gi objektive tilbakemeldinger etter å ha hørt kun fire av ti låter på Steves «The Last Season of America», men inntrykket så langt er veldig bra, og tittellåta blir sittende fast i hodet. Den gjenspeiler det melankolske som sitter igjen når man tenker tilbake på det gode som var, og som nå er borte. Det blir som å tenke på nære venner som har gått ut av tiden. Det melankolske blir det positive, og det klarer Seasick Steve å mane fram. Så langt ei god plate.