Norsk Bluesunion

Det energiske bluesrockbandet Maldito er Bendik A Brevik, Vegard T Ring, Gard R Nodset og Jon Olav Alstad. Gutta er still going strong og bare venter på å starte konsertene igjen når samfunnet åpner opp. 

Nedenfor er artikkel om bandet fra Bluesnews nr 114, april 2020.

Tekst: Rune Endal - Foto: Aigars Lapsa/Arve Reistad

Året som Union Bluesband er over, og de fire gutta i Maldito kan se tilbake på noen innholdsrike måneder med rundt 50 spillejobber. Som ambassadører for Norsk Bluesunion ble året toppet og avsluttet med deltakelse i den store bandkonkurransen i Memphis, International Blues Challenge. Bluesnews inviterte Maldito til en oppsummering av året.

Gitarist Bendik Breivik forteller til Bluesnews at året som unionsband absolutt har svart til forventningene. Han sier de har blitt veldig godt mottatt rundt om i bluesklubbene, selv om bandet – som han selv sier – ikke spiller tradisjonell blues. 

- Vi har lært masse og fått utvidet vårt nettverk. Vi har fått erfare hvordan det er å være «på veien» over lengere peri­oder. Vi drømmer alle om å kunne leve av musikk en dag, vi liker det så langt.

Bandet har gjennom året hatt et tett samarbeid med flere i Norsk Bluesunions styre, som har hatt ansvar for å booke jobber og tilrettelegge reisene. Vi spør hvordan de synes dette har fungert.

- Veldig bra, svarer Bendik. 

- Vi har hatt et godt samarbeid med Trond Johnsen som har stått for booking. Trond er en herlig fyr vi er heldig å ha blitt kjent med. Ellen Klemp og Bitten Svendsen har vært knallgode støttespillere, noe vi setter utrolig stor pris på.

Startet i Liverpool
De fire musikerne i Maldito møttes da de var elever ved Trøndertun Folkehøyskole på Melhus, men de ble først godt kjent med hverandre og startet bandet da de møttes på LIPA i Liverpool. Liverpool Institute for Performing Arts er også kjent som Paul McCartney-skolen, en skole som ble grunnlagt av det tidligere Beatlesmedlemmet og tilbyr undervisning innen musikk, skuespill, dans, management, lydteknologi og teaterdesign. Skolen har rundt 670 studenter. Bendik kan fortelle at skolen samarbeider med norske folkehøyskoler og at folk fra LIPA kommer til Norge for å ha opptaksprøver.

- Vi fikk på en måte en «gratis» inngangsbillett siden LIPA samarbeidet med folkehøy­skolen vi gikk på, sier Bendik. – På opptaksprøven måtte vi spille en låt – helst egenkomponert, ha en teoretisk prøve, og vi måtte gjennom et intervju.

Tiden i Liverpool resulterte i at guttene fikk spilt mye både i England og i Tyskland. Det ble mange konserter i Liverpool og Manchester, og i mai 2017 gjennomførte bandet en 11 dagers vellykket turné i Tyskland, noe som ga Maldito en liten tilhengerskare også i Europas mest folkerike land.

Møte med bluesmiljøet
Maldito ble introdusert til bluesmiljøet da de deltok i regionalt uttak til Union Bluescup i regi av Trondheim Blues­klubb. Hvordan var det første møtet med bluesmiljøet?

- Bra! svarer Bendik. - Vi hadde i flere år hatt kontakt med ildsjelen Ellen Klemp lenge før vi vant bluescupen. Det finnes flere sånne som henne i miljøet, som kommer med gode råd og ønsker å hjelpe. Slike folk er det verdt å holde på. Vi er imponert over hvor mange ildsjeler det finnes i blues­miljøet. De fleste er ikke vonde å be og krever lite tilbake. Publikummet i miljøet er også engasjerte og stiller opp.

Erfarent band
Maldito vant som kjent finalen i Union Bluescup under Not­odden Blues Festival i 2018, men i motsetning til enkelte tidligere unionsband var det mer rutinerte musikere som NBU skulle sende ut på veien denne gangen. Bandmedlemmene hadde fått både teori og praktisk erfaring gjennom ­skolen i Liverpool, noe som hadde resultert i mange spille­jobber. Men det forandrer like­vel ikke på det faktum at en slik sammenhengende periode man får gjennom unionbandsdeltakelsen er verdifull for utviklingen av et band.

- Det å spille så mange konserter på kort tid gjør at et band utvikler seg hele tiden og blir bedre for hver konsert. Vi har blitt flinkere til å utfordre oss selv, forstår hverandre mer enn før og jobber sammen på en mer effektiv måte. Vi merker at nivået har hevet seg, forteller Bendik.

- Hvilke konkrete erfaringer har dere gjort?

- Vi har opplevd mange forskjellige situasjoner på tur­ene og tatt lærdom av dem, både privat og sammen som gruppe. Vi har jo spilt sammen siden 2015 da vi bodde i Liver­pool, men nå har vi mer eller mindre bodd sammen i trange biler og hotellrom over flere dager, og noen ganger flere uker. Da er det viktig å res­pektere hverandre og være fleksible. Vi har det utrolig gøy sammen og gleder oss til nye opplevelser sammen som band.

Tilbake til Tyskland
I mai 2019 var Maldito tilbake i Tyskland, et land de har blitt kjent med gjennom flere besøk. Det har blitt en tradisjon at unionsbandene hvert år blir invitert til Eutin Bluesfest helt nord i Tyskland, det ble også Maldito. Vi spør hvordan de opplevde den helga.

- Helt fantastisk. Vi har vært i Tyskland flere ganger. Publikumet er noe for seg selv, de elsker live musikk og er ikke redd for å lage god stemning. Hver gang vi har vært i Tyskland blir vi overasket over hvor mye CD’er de kjøper. Vi kom tomhendt tilbake denne gangen også, kan Bendik fortelle.

Blues Adventure i London 
Tyskland er ikke den eneste utenlandsturen bandet har fått i løpet av tiden som unionsband. I november ble de invitert til å spille på klubben Subterania i London under den store norske helga der 50 musikanter reiste over for å spille tre kvelder i byen. Sammen med bl.a. Reidar Larsen, Pristine, Daniel Eriksen, Spoonful of Blues, JT Lauritsen og Joakim Tinderholt spilte de to konserter på Subterania, før de kvelden etter var blant publikum på den store ­norske begivenheten i ærverdige Royal Albert Hall. Hvordan var Subterania, spør vi.

- Classic british standard, sier Bendik. - Ingen lydprøve, liten og fuktig backstage, men veldig gøy å få være med. Føler vi har kommet ett godt stykke på vei når vi skal representere norsk blues og spille på samme scene som Reidar Larsen, Daniel Eriksen og andre legender innenfor det norske bluesmiljøet.

Til Memphis 
At turen til USA og deltakelsen i International Blues Challenge var høydepunktet som unionsband, er gutta i Maldito enige om. I månedsskiftet januar/­februar i år fikk de i Memphis oppleve verdens største bandkonkurranse. Der hadde Maldito tøff konkurranse fra mer enn 250 band fra hele verden. Musikken deres ble godt likt av det amerikanske publikummet, men dessverre ble de slått ut allerede i de innledende rundene.

- Vi spilte to konserter, som begge var kvartfinaler med forskjellige juryer. Den første konserten spilte vi bra, men vi var usikre på lyden under­veis. Med litt feedback fra publikum samt Ellen (Klemp) og Trond (Hansen), fikk vi satt bedre lyd dagen etter. Det ga oss en god følelse på scenen og vi presterte bedre, forteller Bendik. - Nivået på bandene var variert. Vi fikk ikke mulighet til å høre alle, siden konsertene var fordelt på forskjellige scener til samme tid. Men det meste vi hørte var ­typisk tradisjonell blues. Derfor var nok vi et band som skilte oss ut, noe som kanskje var grunnen til at det gikk som det gikk, innrømmer Bendik.

Bandet fikk med seg mange gode opplevelser utenom selve bandkonkurransen. Før Memphis gjorde de et stopp i Mississippi der de også spilte tre konserter i Clarksdale.

- Det var veldig spesielt å få reise til hjertet av bluesen, forteller Bendik. - Vi bodde i Clarksdale i Mississippi de ­første dagene. Vi spilte konserter, dro på konserter, spiste burger og bodde på en bomullsfarm mitt i hjertet av Delta-bluesen. Det var nesten som å være med i en westernfilm. Det kommer vi aldri til å glemme.

De fikk også tid til å utforske Memphis, blant annet med et besøk i Sun Studio.

Ny plate 
Denne våren er Maldito opptatt med innspilling av ny plate. Som de fleste andre er også de avhengig av støtte for å finansiere utgivelsen. De har derfor hatt gående en kampanje på spleis.no der målet har vært å få inn 50.000 kroner for å dekke studiotimer, miksing og mastring. I skriv­ende stund ser det ut til at de skal nå målet sitt. Hvordan blir den nye plata stilmessig, spør vi Bendik.

- Vi dyrker 70-talls-estetikken i form av prog og rock i større grad enn tidligere, men fortsatt har vi en god fot innenfor bluesen, forteller han.

- Når har dere planlagt å gi den ut?

- Hva skal man si i disse korona­tider? Hvis det går etter planen håper vi den er klar til tidlig høst. Den blir utgitt som CD, vinyl og kassett, selvfølgelig. På grunn av situa­sjonen har flere av jobbene våre blitt kansellert, men vi håper å få finansiert utgivelsen via crowdfunding.

Veien videre 
-  Hvilke planer har bandet videre?

- Akkurat nå er det albumet som står i fokus. Jobbene utover våren er kansellert, men høsten ser lovende ut fore­løpig. Vi skal blant annet spille på bluescruise på Kielferga. Vi planlegger også å utvide turen videre i Tyskland, siden vi har kontakter der. Vi har også planer om en Europa-­turné, men det blir kanskje ikke før til neste år.

Bluesnews spør til slutt hva han mener bluesmiljøet bør jobbe med for å rekruttere nye generasjoner?

- Vi tror det er viktig at bluesmiljøet kontakter unge musikere så tidlig som mulig. Det finnes flere av dem i bluesmiljøet eller har en fot innenfor kulturskoler og den slags. Da skal det kanskje ikke så mye til for å gjøre en avtale og få dem med i cupen?

Flere bluesklubber sliter med å nå ut til nytt publikum og med å få folk til å komme på konsertene. Mye promotering skjer over sosiale medier, det er viktig å henge med i tida å finne kreative løsninger for å få folk til å møte opp. 

Bendik Breivik har selv i løpet av tiden som unionsband funnet seg godt til rette i bluesmiljøet, blant annet har han nå styreverv i Trondheim Bluesklubb. Her har han vært delaktig i den store oppturen for klubben, der de til og med i 2020 har blitt landets største. Vi spør hva han tror er grunnen til suksessen klubben opplever.

- Etter at klubben satte i gang med Ættermiddagsblues på Krambua har vi blitt mer synlige i Trondheim. Det er på grunn av økt aktivitet i klubben og med et variert program på Ættermiddagsblues at vi har klart å verve flere medlemmer, avslutter Bendik.

---------

Best & verst på Union Bluesband-turnéen 2019

Beste publikum: Da vi var på turne i Finnmark og åpnet Blues i vintermørket i Vardø på Nordpol kro. Stappfullt lokale og ett fantastisk bra publikum.

Beste konsertarrangør: Østkanten Bluesklubb har vært flinke til å legge det til rette for oss, de er ikke vonde å be om det skulle være noe.

De beste konsertlokalene: Mandal Kulturhus, da vi var oppvarming for Vidar Busk, Daniel Eriksen og Stig Sjøstrøm.

Beste reise: USA, tror alle er enig i det.

Beste overnatting: Vi har hatt mange komfor­table hotellrom gjennom året, men da vi turnerte i Bavaria-­ regionen i Tyskland valgte vi å leie en hytte ute på landet like utenfor München. Vanvittig fin plass.

Best festivalopplevelse: Notodden Bluesfestival er noe for seg selv, en herlig atmosfære og masse bra artister.

Største publikum: Notodden Bluesfestival, Hovigs Hangar med 4500 i salen.

Verste reise: Det finnes få av dem. Gard (trommeslageren vår) fikk påvist lungebetennelse like før vi dro til Skånevik Bluesfestival. Men vi gjennomførte. Det var vel kanskje den verste reisen for Gard sin del. 

Største opptur: Vi fikk en spesiell opplevelse da vi turnerte i Tyskland. Underveis da vi kjørte fra München til Kiel fikk vi beskjed at vi skulle spille senere på kvelden på åpningen av Eutin blues festival. Vi var allerede sent ute og ankom scenen med alt vi eide i et stappfullt lokale med jublende publikum. Med en liten linjesjekk satte vi igang. Det ble fantastisk bra stemning på tross av en lang kjøretur og lite forberedelser.

Største nedtur: Vi hadde forventet å komme til semifinale under IBC i Memphis. Det ble en liten nedtur da vi røk ut.

----------