Norsk Bluesunion

Yngve & his Boogie Legs har vært Yngve Jordalen - kontrabass, Bjørnar Ekse Brandseth - vokal/Gitar, Lars Finborud - gitar/munnspill, Morten Bessesen - tangenter, Anders Fretheim - trommer.

Om du ikke har sett bandet på en stund har du nok sett flere av gutta, spesielt Bjørnar og Yngve,  i ulike konstellasjoner de siste årene.

Nedenfor er artikkel  fra Bluesnews nr. 73 - februar 2012.

Union Bluesband 2012 - Yngve & His Boogie Legs

Tekst: Nina Hanssen - Foto: Jens Westbye

Vinnerne av Union Blues Cup på Notodden Bluesfestival i fjor ble Yngve & His Boogie Legs fra Voss. I sitt andre forsøk gikk de helt til topps i bandkonkurransen. 14. januar hadde de sine første konserter som Union Blues Band. Oslo Bluesklubb og Skedsmo Bluesklubb var første stopp på bandets turne rundt i norske bluesklubber dette året.

- Når startet dere bandet Yngve & His Boogie Legs?

- Det var i 2009, da Yngve, Anders og jeg gikk i 2. klasse på musikklinja på videregående, forteller gitarist Bjørnar. - Var det 2009?

Diskusjonen går, og guttene finner til slutt ut at det faktisk var i 2008 de startet opp.

- Til å begynne med var vi en trio, med Yngve på kontrabass, Anders på trommer og meg på gitar, forteller Bjørnar. Vi var nok mer et rockabilly/ jumpblues-band enn et rent bluesband. Vi var sterkt influert av blant annet Stray Cats. Etter hvert fikk vi med Lars på gitar og munnspill. Lars og jeg hadde spilt sammen tidligere, vi begynte å spille gitar sammen. Vi spilte litt på bygdefester og puber, skaffet oss litt erfaring.

- Voss hadde tidligere i tillegg til bluesklubben en årlig festival kalt Voss Blues & Roots. Men det virker som det er stille på bluesfronten på Voss nå?

- Ja, dessverre. Bluesklubben er vel ikke nedlagt, men det er ingen konsertaktivitet for øyeblikket. Festivalen druknet nok litt i Vossajazz og Ekstremsportveka, som er de store arrangementene nå for tiden. Jazzen har nok overtatt nå, men det skal vi snu på, ler Bjørnar.

- Vi har mye å takke bluesfestivalen for, det var der spilleinteressen fikk vinger.

Nils Magne Kristiansen og Kjartan Ringheim som var primus motor for festivalen var svært positive til oss, og lot oss alltid få spille. Her hørte vi for første gang musikere som Vidar Busk og Billy T Band, det var en enorm inspirasjon for oss.

I sommer kom så siste mann på plass i bandet, Morten på tangenter. I motsetning til Vossegutta er Morten sørlending, fra Mandal. Han forteller at han ikke hadde noen særlig erfaring med blues fra før, men han ble kjent med de andre gjennom studiene på NISS. Han har allikevel glidd godt inn i gjengen av vestlandske bluesmusikere. Guttene fremhever at det gir bandet en frihet nå å ha tre solister å lene seg på.

- Vi hadde lenge tenkt på å ta med en på tangenter, forteller Yngve, men vi hadde ikke funnet noen som passet inn.

- Dere var med i Union Blues Cup også i 2010.

- Ja, vi meldte oss på og kom til Notodden. Det hele var ganske tilfeldig, og vi var ganske overrasket over å vinne det lokale uttaket. Vi hørte Pristine (som vant det året. Red.anm.) tidlig i konkurransen og tenkte med en gang at vi ikke hadde så god sjanse det året.

- Bestemte dere dere da for å gi alt neste år?

- Egentlig ikke, men vi ville jo gjøre det best mulig. Vi bestemte oss for å øve og forberede oss skikkelig. Vi dro på hytta til Anders i Strandebarm i Hardanger, og rigget opp instrumentene i naustet. Her var vi en uke og spilte omtrent hele tiden, det var bra trening for oss. Dette var første gang Morten møtte bandet også, så vi fikk spilt oss inn sammen. Det var sikkert litt tøft for ham, å komme dumpende inn blant oss, som var en etablert gjeng. Men han har klart seg bra! Det er den beste øvingsperioden vi noensinne har hatt, det var god bandterapi.

- Hvordan opplevde dere å vinne på Notodden?

- Det var stort! Etter at vi hadde spilt kom mange bort til oss og kom med hyggelige tilbakemeldinger. Det er nok mange som liker den typen musikk vi spiller. Vi stikker oss nok litt ut i mengden av bluesrockgrupper som spiller mye Stevie Ray Vaughan og Jimi Hendrix. Vi kjører en mer uptempo shuffle, swing og jumpblues, veldig dansbart. Vi har spilt mye på bygdedans i distriktene, og der handler det om en ting; å få folk til å danse og ha det moro. Vi har lært oss noe om å behandle publikum, og vi har noen tricks i ermet, ler guttene.

- Som vinnere av Union Blues Cup følger det med en del oppgaver, var dere forberedt på dette?

- Vi var vel egentlig det. Vi har fulgt med litt på hva de andre som har vunnet har gjort, så vi hadde en viss peiling, sier Bjørnar. Han berømmer hjelpen og oppfølgingen de har fått fra Norsk Blues Union og andre i miljøet.

- Bitten Svendsen i Norsk Blues Union har jobbet med turneen vår, hun har gjort en kjempejobb med å hjelpe oss. Også Gøran Stensrud samt Rune Endal i Bluesnews har hjulpet oss mye.

- Det følger mange spillejobber med tittelen?

- Ja, det blir kjekt å komme ut og spille! Vi føler at den gode og hyggelige stemningen fra Notodden også er tilstede i bluesklubbene, og vi har truffet mange hyggelige folk, så vi tror det skal bli et fint år.

- Noen spesielle jobber dere ser frem til?

- Det skal bli veldig stas å spille på Notodden, en ”ordentlig” spillejobb, ikke i cupen! ByLarm og Øya er også veldig moro. Der kan vi nå frem til et litt annet publikum, flere folk på vår egen alder.

- Dere gjør jo mer enn å spille i band. Hva driver dere med til daglig?

- Bjørnar, Morten og jeg går på NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) i Oslo, en høyere musikkutdanning. For oss som bluesmusikere er det bra å gå der, der er det sjangeruavhengig. Yngve er tømrerlærling på Voss, og Lars studerer kunsthistorie i Bergen, sier Anders.

- Du er ikke redd for spillefingrene mens du håndterer hammer og sag på jobb, Yngve?

- Jo, faktisk! Jeg har det hele tiden i bakhodet.

- Det er nok vi som er mest redde! ler de andre, og forteller om en uheldig runde med en spikerpistol.

- Tror dere det skal gå bra å kombinere dagligdagse forpliktelser med jobben som Union Blues Band?

- Ja, det skal nok gå bra. Jeg er snart ferdig med læretiden min, og jeg har en grei sjef. Det er også flere på kontoret på jobben som liker blues, så det skal nok gå bra å få fri når jeg trenger det, forteller Yngve.

- Å spille inn en plate hører vel også med til oppgavene for et Union Blues Band. Er det noe dere ser frem til?

- Ja, det gjør vi virkelig. Vi holder på å skrive låter, og skulle gjerne fått spilt inn noe. Drømmen er å få spille inn i brødrene Maaruds studio, Snaxville.

- Hvordan møtes dere av andre musikere i blues- Norge? Er de greie med dere?

- Ja, veldig. Faktisk er de hyggeligere jo mer kjente de er! I det siste har vi fått mye hjelp fra Martin Winstad og Alex Pettersen. Knut Reiersrud er en av lærerne våre på NISS, vi lærer av de beste!

- Hva med de litt yngre bandene, kjenner dere dem?

- Groovy Company er vel de vi traff først, i Ungdommens Kulturmønstring. Vi fant ut at vi hadde mange av de samme referansene. Ellers har vi truffet mange under cupen på Notodden. Og så kjenner vi Elly Marvellous, hun går i klassen vår på NISS. Hun er utrolig dyktig! Vi har gjort en dobbeltkonsert med henne og Hallvard Høiberg på Buckleys, det var moro.

- Er dere klare for å satse for fullt?

- Ja, så klart! Vi skal gi alt vi har. I det siste har vi hatt flere øvingshelger, og vi har skrevet flere nye låter. Vi får mer og mer eget materiale. Det er gøy å eksperimentere litt!

- Hvem skriver låtene deres?

- Som oftest er det Bjørnar som kommer med en tekst og en ide, forteller Lars. - Resten av låten utarbeider vi sammen, kommer med arrangementer og bidrar til den ferdige låten.

- Lærer dere om låtskriving på NISS?

- Ja, det er et bra fokus på det der. På musikklinjen på Voss var det mer klassisk lærdom. Jeg husker fremdeles korallsatser, sier Bjørnar, men jeg har vel ikke hatt så mye bruk for det i ettertid!

- Hvor har dere hentet inspirasjon fra?

- Selv har jeg hørt mye på Rolling Stones, og fant frem til bluesen gjennom en nerdete studering av deres kilder. Ellers liker vi Led Zeppelin, og har mye å takke Vidar Busk og Knut Reiersrud for, forteller Lars.

- Jeg har hentet mye inspirasjon fra Ronnie Earl når det gjelder låtskriving, sier Bjørnar.

- De siste årene har unionsbandet avsluttet sitt år med å være med i International Blues Challenge i Memphis. Er det noe dere håper på?

- Ja, selvsagt! Vi er veldig klare for det og håper på å få det til. Det blir spennende å se hvordan Pristine gjør det der borte i år.

- Hva tror dere året som unionsband vil gjøre for bandets karriere?

- Med tittelen Union Blues Band får man litt mer slagkraft, folk legger merke til oss. Du får spillejobber som du ikke hadde fått ellers. Vi har jo hatt vår andel av kjipe spillejobber, det skal bli godt å komme til velordnede bluesklubber! Det er en utmerket sjanse til videre satsing.

- Har dere et tips til andre band som lurer på om de skal melde seg på Union Blues Cup i år?

- Først og fremt; gjør det! sier guttene. Det er en utrolig bra opplevelse. Å få spille på en stor scene for et stort publikum; det er fantastisk gøy.

Bandet fikk en hjertelig mottakelse i Oslo Bluesklubb denne lørdags ettermiddagen i midten av januar. Låtene satt som et skudd, og publikum likte det de hørte. Det minimale dansegulvet ble tatt i bruk, og jammen var det ikke publikummere som satte seg på toget til Lillestrøm for å få med seg bandet også der senere på kvelden! Det er ikke verst på den første jobben som Union Blues Band!

Da er det bare for bluesmiljøet å ta godt i mot Yngve & His Boogie Legs i det kommende året. Denne dyktige og sprudlende gjengen kommer til å sjarmere bluespublikummet fra nord til sør.