Union Bluesband 2011: Pristine

NBU vil i ukene framover presentere tidligere vinnere av Union Bluescup (UBC). 
Pristine fra Tromsø vant UBC i 2010 og ble Union Bluesband ( UBB ) i 2011. Bandet er det unionsbandet som vel har hatt størst aktivitet i Europa. De er fortsatt still going strong selv om Covid-19 selvsagt har begrenset aktiviteten det siste året. Vi har stilt et bandmedlem spørsmålene nevnt under her. Svaret kan du se i videoen fra vokalist Heidi Solheim.

Spørsmålene var:

1. ) Hvordan fikk dere vite om UBC, som gjorde at dere meldte dere på?

2.) Hva husker du fra cupen?

3.) Hvordan betydning fikk det for dere at dere vant cupen?

4.) Hvor er dere i dag?

Pristine var i 2011 Heidi Solheim, Espen Jakobsen, Åsmund Wilter Eriksson, Kim Karlsen og Anders Oskal.

I 2021 består bandet av Heidi Solheim, Espen Jakobsen, Gustav Eidsvik og Ottar Tøllefsen. I tillegg er Anders Oskal og Christoffer Mathisen "Additional Musicians".

(Ottar er også tidligere vinner av Union bluescup med Urban Blues Band året før Pristine.)

Pristine har velvilligst gitt oss mulighet til å dele to av låtene deres som du kan høre nedenfor. "Derek" og "Carry Your Own Weight"

Derek

Carry Your Own Weight

Pristine har drevet omfattende turnevirksomhet i Europa og Tyskland og her er en tysk plateanmeldelse. 

 Tysk plateanmeldelse

Nedenfor er artikkel fra Bluesnews nr. 68 - februar 2011 i forbindelse med den første konserten de gjorde som unionsband. (Tekst: Nina Hanssen - Foto Roald Jungård)

PRISTINE - Union Bluesband 2011

            

For andre år på rad bærer et band fra Tromsø tittelen "unionsband", og skal turnere et år rundt om i landets bluesklubber og festivaler i regi av Norsk Bluesunion. Bandet Pristine gikk av med seieren under fjorårets bluescup på Notodden Blues Festival, der de høstet svært mange lovord for sine opptredener. Bluesmiljøet har store forventninger til årets Union Bluesband.

Den 15. januar startet jobben med å innta blues-Norge, og den første bluesklubbkonserten ble holdt hos Oslo Bluesklubb på Buckleys. Mens vi ventet på at guttene i bandet skulle ankomme hovedstaden fikk Bluesnews en prat med bandets frontfigur Heidi Solheim. Med sitt karakteristiske lange og røde hår var hun ikke vanskelig å få øye på i en formiddagsstille kafé.

- Aller først, gratulerer så mye med seieren på Notodden, Heidi!

- Tusen takk! Det var utrolig artig å vinne.

- Dere er andre band på rad fra Tromsø som vinner bluescupen. Er det et godt bluesmiljø i Tromsø?

- Det er et godt og mangfoldig musikkmiljø i byen, men det er ikke et stort bluesmiljø. Det er vel bare oss og The Urban Blues Band, som vant cupen i fjor. Det er heller ingen bluesklubb i byen.

Pristine sin vei til Notodden gikk via Bodø, der bandet i april vant Nordnorsk Mesterskap i blues i regi av Blues i Nord. Tiden fra delfinalen i april frem til finalen på Notodden i august ble brukt til å lage nye låter. Heidi forteller at ”blues-døra” åpnet seg og at de blå låtene strømmet ut. Bandet lager sine egne låter, og det er Heidi som står for disse. På konsert gjør de også enkelte coverlåter.

- Jeg føler at jeg har landet musikalsk nå, forteller Heidi. På Notodden ladet bandet opp i en leid hytte med vakker utsikt over Heddalsvatnet. De slappet av og tenkte minst mulig på selve konkurransen. Heidi er imponert over nivået på bandene som var med i finalen på Notodden. Det gror godt i blues-Norge, sier hun.

Plateutgivelser

- Har Pristine holdt på lenge som band?

- Vi startet opp i 2006. Til å begynne med var vi et mer kommersielt popband. Bluesmusikken tvang seg frem etter hvert. Vi i bandet er veldig inspirert av 70-tallsrock og bluesrock, mer det enn tradisjonell blues. Led Zeppelin, Cream, Jimi Hendrix og AC/DC er noen av bandene vi er influert av, sier Heidi, og lurer samtidig på hvordan bandets musikk vil bli mottatt i bluesklubbene. Er det blått nok?

- I tillegg til Pristine har du også et soloprosjekt på gang?

- Ja, jeg holder på med en soloplate også. Det blir en plate med litt melankolsk, melodiøs pop. Når jeg skriver låter, så er det en del som ikke passer helt inn for Pristine. De bruker jeg i mitt soloprosjekt. I tillegg til å synge spiller jeg keyboard og gitar. Jeg har fått hjelp av Jørn Hoel, som jeg jobbet sammen med i Det Store Korslaget. Men det går så sakte! Jeg er en utålmodig sjel og vil helst ha det ferdig med en gang. Men alle prosessene som skal til før platen er i boks må bare ta sin tid. Platen er planlagt ferdig til utgivelse 1. mai.

- Så er det vel plateplaner for Pristine også?

- Ja, vi håper jo å få spilt inn en plate i løpet av året. Og den vil jeg så gjerne også ha ut på vinyl! Det låter så bra og jeg liker godt følelsen av å åpne coveret som en bok. Det blir ikke helt det samme med en liten CD. Vi har tidligere spilt inn en EP med Pristine, ”Make Way” fra 2008, som vi spilte inn i Trondheim. Denne er fra tiden da vi spilte mer pop-orientert musikk og er egentlig ikke helt representativ for den musikken vi gjør i dag. Men vi er ikke flaue over den, altså!

Musikkutdanning

- Hvor har du fått inn bluesmusikken, gjennom dine foreldres plater?

- Nei, de spilte Beatles! Jeg hørte litt her og der. Jeg var veldig glad i soul og blues. Og så fikk jeg høre Aretha Franklin... Jeg er fra Målselv, der er det et bluesmiljø.

- Du har også studert musikk og er en skolert musiker?

- Ja, jeg har studert musikk i fem år og har en bachelorgrad i sang. Jeg tror dette gir meg en fordel, jeg har lært å bruke stemmen riktig og pleie den godt. Jeg skal fremdeles ha en god

stemme når jeg blir 60! Utdanningen min har også gjort meg mer målbevisst; jeg lar meg ikke stoppe så lett!

- Du har vært å se på TV ved flere anledninger også?

- Ja, jeg var med i den første Idol-runden, den som Kurt Nilsen vant. Og så var jeg med på Det Store Korslaget, på laget til Jørn Hoel. Det likte jeg godt! Vi var en gjeng på rundt 20 flotte mennesker i koret. Det var folk med store personligheter og vi hadde det utrolig moro. Konseptet her var mye roligere enn Idol, her var det ingen som skulle kritiseres og stemmes ut. Det var utrolig artig å være med på. Jørn Hoel er en veldig dyktig musiker og det var spennende å jobbe med ham.

Heidi innser at jobben som unionsband kommer til å medføre mange turer rundt i landet, og ser frem til det. Men det er i Tromsø hun vil bo og arbeide.

- Det er fint med en Oslotur i ny og ne, men jeg liker meg i Tromsø, og jeg har ikke noe ønske om å flytte sørover. Kulturnæringen i Tromsø er bra, men de må være flinke til å bruke lokale musikere slik at det blir mulig å overleve som artist der. Dessverre er det mange av mine kolleger som har funnet ut at de må flytte sørover for å kunne holde på med musikk. Jeg jobber heltid som musiker i dag, og det er ikke alltid lett å få endene til å møtes. Jeg har av og til pantet tomflasker for å få kjøpt meg et brød!

Bandet

- Fortell litt om bandet ditt, Heidi.

- Å, det er en sånn fin gjeng, jeg elsker dem! Vi tilbringer så mye tid sammen at det er veldig viktig at vi trives sammen. I tillegg til tiden på scenen er det ofte mye tid som går med til reising. Det er store avstander i Nord-Norge, og det kan bli mange timer i bandbilen på vei til og fra jobb. En gang kjørte vi 22 timer i strekk fra Harstad til Ålesund for én konsert der! Vi kjenner hverandre veldig godt etter hvert, vi er nesten som en stor familie. Når vi er på tur liker jeg ofte å leie en hytte eller noe lignende til overnatting. Det er ofte hyggeligere enn noen små hotellrom. Men gutta mine klager ikke selv om de må dele små rom på tur. Sist jeg hadde fått ordnet de enkeltrom som en sjelden luksus var det nesten tilløp til litt surmuling over at de ikke fikk dele rom som vanlig!

Gutta er utrolig dyktige, og de har også andre prosjekter de er involvert i. Det kan gjøre det litt vanskelig å planlegge spillejobber og turneer innimellom, men det ordner seg alltids. Jeg har heldigvis noen dyktige vikarer jeg kan bruke når noen er opptatt på annet hold. Alle i bandet unntatt Anders Oskal på keyboard er heltidsmusikere. De er blant annet involvert i band som Adjagas, Ska Patrol og Badger.

Bluesmiljøet

- Hvordan har du opplevd møtet med det norske bluesmiljøet så langt? Dere kommer jo inn i det litt fra utsiden og ser miljøet med unge og friske øyne.

- Det har vært veldig bra så langt. Vi har møtt folk som er imøtekommende, hjertevarme og inkluderende. Så langt har ting blitt godt tilrettelagt for oss, og vi har møtt arrangører som gleder seg til konsert med oss og som også har fulgt opp i ettertid. Bluesklubbene drives jo av frivillige og de er entusiastiske og positive. Det er alltid hyggelig å bli møtt med smil og vennlighet, det skaper en god atmosfære og et godt utgangspunkt for konserten. Vi har faktisk opplevd å bli skjelt ut av arrangører ved ankomst, det er ikke spesielt hyggelig (dette var for øvrig ikke en bluesklubb). Bookingjobben og planleggingen gjøres av Gøran Stensrud fra rådet i Norsk Blues Union, og det er litt Pristine på sin første konsert som Union Bluesband 2011 i Oslo. rart å overlate dette til andre. Vanligvis er det jeg som legger opp turer for bandet.

Jeg er også spent på å møte andre jenter i bluesmiljøet, selv om jeg ikke er veldig opptatt av å dele opp musikere etter kjønn.

- Har du hørt mer på blues etter at Pristine begynte å bevege seg ut i det blå musikklandskapet?

- Ja, jeg har nok det. Jeg er spesielt glad i band som spiller blues med en rock-tilnærming, den litt møkkete og heftige blandingen av garasjerock og blues. Jeg har hørt på band som Black Keys og R.L. Burnside, og også på norske band som Motorphsyco.

- Har seieren på Notodden gitt dere mer oppmerksomhet?

- Ja, helt klart. Vi har fått flere henvendelser om jobber etter seieren. Nå skal vi spille på Vinterfestivalen i Narvik og Nordlysfestivalen i Tromsø. Og så kommer vi snart tilbake til Oslo for å spille på by:Larm, det gleder vi oss veldig til! Det skal bli spennende å vise seg frem for et større publikum. Da er også vår faste keyboardist med.

Konserten med bandet i Oslo viste seg å bli en flott opplevelse. Bandets bekymring for om folk virkelig kom ut på konsert kl. 16 en lørdag ettermiddag ble gjort til skamme, Buckleys var godt fylt opp. Bandet varmet opp publikum med en låt før Heidi entrer scenen og tar den i sin besittelse. Denne damen har en stemme og en fremføring på scenen som gjør at hun ikke er mulig å overse.

Bandet gjør en variert og flott opptreden. Et par ganger tar Heidi seg en liten pause, mens bandet gjør noen låter alene der gitarist Espen Elverum Jakobsen besørger vokalen. I hovedsak gjør de egne låter, men noen utvalgte coverlåter er det gjort plass til. Led Zeppelins udødelige ”Whole Lotta Love” får hoder til å nikke gjenkjennende, og Heidi og Espen gjør sammen en fantastisk versjon av The Allman Brothers Bands ”Whipping Post”, som Heidi omtaler som en av

sine yndlingssanger. Andre settet åpnes uten Heidi, mens bandet gjør Vidar Busks ”Stompin' Our Feet With Joy”, og de som vil danse får også sitt.

Etter konserten får bandet det travelt med å pakke ned utstyr og komme seg til Lillestrøm og Skedsmo Bluesklubb, hvor dagens andre konsert skal holdes. Heidi er fotballfan og lurer på

hvordan det har gått med Manchester United, men rekker ikke å finne ut av det før sceneantrekk skrelles av og kursen settes ut av byen.

Vi spør bandet hvordan det første møtet med en bluesklubb var.

- Det var utrolig moro! Vi koste oss. Vi var overrasket over hvor høy stemningen var en lørdag ettermiddag klokken fire. Og bluespublikummet var fine folk! De tok godt i mot oss og vi fikk god respons på det vi gjorde. Vi har gledet oss til å ta fatt på året som Union bluesband, og nå gleder vi oss enda mer.

Det er en omfattende runde bandet skal gjennomføre i løpet av året, og det er slett ikke usannsynlig at de kommer til å spille på nettopp din bluesklubb eller på en festival du er på. Gjør deg selv en tjeneste og gå ut for å høre på denne dyktige gjengen!

---------

Heidi Solheim

Alder: 28

Instrument: Vokalist

Til daglig: Musiker og artist på heltid.

Favorittartist: Hvis jeg skal nevne ett band må det bli Led Zeppelin.

Yndlingsplate: Vinylspilleren har nok hørt mest av "High Violet" til The National i 2010. Fantastisk album.

Største Union Bluescupopplevelse: Hele turen og opplevelsen av å få spille på en så proff arena var utrolig. Den sterke følelsen av at nå er vi "kommet hjem" musikalsk sett var ubeskrivelig varm. Publikum tok oss i mot me store smil hele veien og gjorde at dette nok er det største jeg har opplevd som musiker noen gang. Man blir ydmyk og utrolig glad på en gang.

Ser fram til: Jeg tror året kommer til å bli kjempearti! Jeg føler meg kjempeheldig som får jobbe med så herrlige musikere, og gler meg som en unge til spilleåret 2011! Juhu!

Skjult talent: Ganske god til å virre. Ekstremt god til å være distré.

Heidi Solheim og Delbert McClinton på Notodden Blues Festival 2014
Heidi Solheim og Delbert McClinton på Notodden Blues Festival 2014