Bluesnews

Allerede mandag startet Daniel Trustrup Røssing festivaluka med å besøke institusjoner og spille for pasienter og ansatte. Torsdag 3. september startet arrangementene på Scandic Hell med utdeling av Blues In Hell Award 2020, som i år gikk til en av nestorene i norsk blues, nemlig Reidar Larsen. Han har i år 50-årsjubileum som artist. Etter noen musikalske smakebiter fra hans rikholdige reportoar var det klart for konsert med The Midnight Specials og Nidaros Blueskompani.

Reidar Larsen mottok årets Blues in Hell Award. (Foto: Per Ole Hagen).

Konserter fredag
Fredagen startet på Hell Cateringscenen med Olav Undeland som leverte en intim og lun solokonsert. Denne mannen fra Voss kan virkelig sin blueshistorie og spilte for et lyttende publikum låter fra bluesens barndom til litt nyere tid. Ettermiddagen fortsatte med Dr. Bekken i et nytt format. Han hadde byttet ut sitt piano med ukuleler og spilte svingende låter fra blant annet New Orleans med leken og sprudlende entusiasme. Ettermiddagen ble avsluttet med Big & Junior Moe. Dette var en konstellasjon som kom i stand på oppfordring fra Hellboss Kjell Inge Brovoll, og det skal vi som fikk høre dem være glade for. Et eminent samspill ga publikum en fin opplevelse. Alle disse konsertene på ettermiddagen ble tilbake til røttene-opplevelser som ga mersmak.

Over: Dr. Bekken. Under: Big & Junior Moe. (Foto: Per Ole Hagen).

Knut Reiersrud spilte både solo og var gjest med Dance With A Stranger og Billy T Band. (Foto: Per Ole Hagen).

Kvelden fredag hadde man byttet scene til Hell Amfi – Sparebankscenen, og det startet med Knut Reiersrud solo. Han spilte noen låter fra sitt siste album samt noen fra tidligere utgivelser. Han trollbinder alltid publikum med sin særegne stil og blanding av stilarter. 
Neste band ut var Dance With A Stranger, som startet med å annonsere at det ikke var mye nytt derfra, men de ga oss alle sine tidligere hits og oppfordret også til allsang på flere av låtene. Knut Reiersrud kom tilbake på scenen og spilte tre låter sammen med bandet. Frode Alnæs fortalte at siden dette ble den eneste konserten av en planlagt turné på tjue dager, så skulle de gi alt. Og det gjorde de til gangs. Stemningen sto oppunder taket og de måtte gjøre et par ekstranummer til publikums store glede før de gikk av scenen. 
Fredagskvelden ble avsluttet med Billy T Band (bildet under), og de leverte som vanlig en solid konsert der vi fikk høre mange av bandets kjente låter.

Konserter lørdag
Lørdagen startet klokken 12 med konsert av Main Street Revival og Odin Landbakk. Dette var en del av Ung Blues-satsingen til festivalen, - mer om det senere i artikkelen. Andre band ut var Rita Engedalen Band, og her fikk publikum en av helgens fineste og mest intime konserter. Publikum var dedikerte og lyttende, noe som skapte en spesiell stemning i lokalet. 

Main Street Revival og Odin Landbakk. (Foto: Per Ole Hagen).

Videre fikk vi høre Big Moe & Jolly Jumper med Jimbo Jambo Band, som består av Daniel Røssing på piano og Arne Skognes på trommer. De ga oss som vanlig en fin opplevelse og skapte god stemning på Hell Amfi. Etter dette flyttet vi oss over til den andre scenen, der Olav Undeland gjorde sin andre konsert denne helgen. Som dagen før ble det en fin opplevelse for de fremmøtte. Ettermiddagen fortsatte med Jonne’s Blå, der Jon Uthus med sin besetning leverte det han kaller Lonke-blues. Med Jons lune humor og gode låter ble også det en fin opplevelse.

Lørdagskvelden startet med JT Lauritsen & Buckshot Hunters (bildet over). Bandet stilte for anledningen med blåserrekke, noe som ga konserten et ekstra trøkk. JT har nylig gitt ut et nytt album, Blue Eyed Soul vol. 2, og publikum fikk høre flere av låtene herfra lfor første gang live. Det svingte som bare det. Etter JT var den klart for Reidar Larsen, også han med blåserrekke. Dette skulle vært en av mange konserter i hans feiring av 50 år som artist. Sånn ble det ikke, men årets Blues In Hell fikk hyllet ham på en verdig måte med prisen han mottok torsdag. På konserten lørdagskvelden fikk han besøk på scenen av sin datter, Hanne. Reidar sa spøkefullt at det sies at eplet ikke faller langt fra stammen, men her var det cirka fire oktaver mellom stammen og eplet, siden hun stemmemessig er høy sopran. Reidar spilte låter fra hele sin lange karriere, både med norske og engelske tekster, og fikk også besøk av flere gjester på scena. Etter datteren Hanne kom JT Lauritsen med sitt trekkspill, deretter Rita Engedalen og til slutt entret blues-sjefen sjøl, Kjell Inge Brovoll, scenen og gjorde et par låter med bandet. Det ble en stemningsfull og fin hyllest til Reidar Larsen som har gitt et enormt bidrag til norsk blues.
Lørdagskvelden ble avsluttet med Maldito, som også var en del av Ung Blues. De var i studio før sommeren og spilte inn sitt debutalbum, og en av låtene derfra, «Walk Away», ble fremført for første gang, og samtidig sluppet på CD. Det ble en ellevill avslutning på festivalen, og da bandet hadde spilt flere av sine nye sanger i en forrykende avslutning, reiste publikum seg og stilte seg jublende opp i en formasjon foran scenen.

Ung blues
Tilbake til festivalens satsing på yngre krefter i miljøet. Ledelsen har de siste par årene ønsket å involvere ungdom i alle ledd, både på scenen, blant publikum og i selve organisasjonen. I denne forbindelse ble tre band presentert, Main Street Revival, Odin Landbakk og Maldito.  Main Street Revival består av Mats Erik Haugskott på gitar og vokal, Per Martin Skjerve på bass og Christian Almlid på trommer. Dette er en skikkelig powertrio med tydelig inspirasjon fra Rival Sons og et islandsk band ved navnet Kaleo, som for øvrig var et nytt bekjentskap for meg. Ungdommene har så langt to egne låter, men flere er i emning og gutta skal i studio og spille inn eget materiale i nærmeste fremtid.
Odin Landbakk spiller gitar og synger, og med seg i bandet har han Håkon Landbakk på bass og August Cancino på trommer. De er mellom 16 og 19 år, og har i ung alder blitt lagt merke til på flere scener. Odin ble først kjent for fem år siden da han deltok i Norske Talenter og har siden utviklet seg mye. 
Begge disse bandene har målbevisste planer for fremtiden og ønsker å satse på musikken. De vil forhåpentligvis begge spille en viktig rolle blant en ny generasjon som skal utvikle og videreføre vår sjanger i fremtiden.

Maldito (bildet over) var det tredje bandet under betegnelsen Ung Blues og avsluttet som nevnt hele festivalen. For de som ikke er kjent med bandet var de fjorårets Unionsband og spilte 50 konserter rundt på klubber og festivaler i hele landet. De gjorde også en Tysklandsturné og deltok på International Blues Challenge i Memphis i januar 2020. De satser for fullt og har nå spilt inn et helt album som de vil slippe noen låter fra før platen kommer ut våren 2021. Publikum fikk servert mange av sangene fra det nye albumet til stor jubel og fantastiske tilbakemeldinger. Bandet består av Vegard Trenmo Ring på gitar/vokal, Bendik Brevik på gitar/kor, Jon Olav Alstad på bass/kor og Gard Rognskog Nødset på trommer. Det blir spennende å følge dette bandet videre i karrieren.

Årets festival på Hell ble med de restriksjonene og begrensningene som pandemien fører til en spesiell opplevelse. Når det gjelder scenene som ble benyttet var dette de to største lokalene på Scandic Hell. Hell Catering Scenen var innredet med salonger og bord. Dette gjorde at konsertene som foregikk her fikk et intimt preg og en god atmosfære. På Hell Amfi (Sparebank Scenen) var det satt opp bord på gulvet, og også amfiet ble brukt med pålagte begrensninger. Resultatet ble at vi fikk oppleve alt fra stille, intime og lyttende konserter til jublende og entusiastiske konserter. 
Jeg snakket med mange av artistene og alle ga tilbakemelding om at de satte pris på måten festivalen ble gjennomført på, med stil og intimitet, og takket for et engasjert publikum. Med et  så lyttende publikum ble musikken satt i sentrum, og det gjorde stemningen spesiell. Dommen fra publikum var enkelt oppsummert en «magisk weekend» med flotte konserter.

Fornøyde arrangører
Under nedriggingen søndag fikk Bluesnews mellom slagene en prat med festivalsjef Kjell Inge Brovoll og styreleder Jon Uthus. De var begge fornøyd med gjennomføringen og ville takke artister, publikum og ikke minst de gode støttespillerne som gjorde det mulig å også streame kveldskonsertene. Disse ble sett av mange tusen og ga festivalen en ekstra dimensjon. Det triste var at noen banditter forsøkte å «stjele» arrangementet ved å lage falske festivalsider, men dette ble heldigvis tidlig avslørt. Det kostet ledelsen mange timer å rydde opp i dette, men endte bra til slutt.
Brovoll og Uthus kunne også fortelle at planlegging av neste års festival allerede er i gang – med eller uten restriksjoner. Denne helgen med kun 200 gjester ble nærmest som å starte hele arrangementsprosessen av festivalen på nytt. - Kanskje må det en omstilling til for hele arrangørfeltet i fremtiden, er et spørsmål de stiller seg.

Det ble en helt spesiell helg med 15 konserter på to dager. Det blir antagelig ikke flere slike festivalopplevelser dette året, så minnene skal tas godt vare på. Neste års 30-årsjubileum imøteses med spenning og forventning. Takk til Kjell Inge Brovoll, Jon Uthus og hele den fantastiske staben som gjorde at vi følte oss godt ivaretatt og velkomne tilbake neste år.