Bluesnews

Lyset på scenen slås av og publikum venter den unge Cray med «Don’t Be Afraid Of The Dark». Men han overrasker og åpner med «Anything You Want» fra albumet «That’s What I heard» (2020), og det er en moden Cray som står på scenen. Det ble rett og slett ingen låter fra 1988-albumet «Don’t Be Afraid of The Dark».

Robert Cray har solgt over 12 millioner album og har inspirert Eric Clapton til å jobbe mer med stemmen. På Rockefeller 27. juni gledet Robert Crays fløyelsblå stemme noen få hundre som hadde møtt opp. Noen av oss ble kjent med ham på Valle Hovin så tidlig som i 1987, året etter hans første Grammy. Og som en hyllest til den tiden tok Robert Cray og bassist Richard Cousins noen synkrone  «moves» som minnet oss om den kjente blåserekken The Memphis Horns fra Stax, som han hadde med seg på Rockefeller i 1992. 

«He plays what he feels and feels what he plays», sa Buddy Guy og beskrev Robert Cray som en som hadde «det reneste uttrykk jeg noen gang har sett». Da var han 16 år.

Flere besøk i Norge
Robert Cray (født 1953) er regnet både som en sterk gitarist og tekstforfatter innenfor soul, blues, rock og r&b. På tidlig 1990-tall var Oslo og Rockefeller et av stoppestedene på The Midnight Stroll Tour, der vi fikk et intervju. I 1996 solgte han ut tre fulle hus på Notodden Blues Festival, og i 2011 var han tilbake igjen. På scenen hadde han en bukett hvite roser til det norske folk etter tragedien som rammet landet bare dager i forveien, noe han selv hadde bestilt og betalt. Natt til 25. juni var Oslo rammet igjen, toleransen står under press og liv har tragisk gått tapt like før Pride-feiringen – og nær et av bluespublikummets faste utesteder.

På midten av 1980-tallet slapp The Robert Cray Band album som Strong Persuader, Don’t Be Afraid Of The Dark og In My Soul via Mascot Label Group/Provogue. Nothin’ But Love (2012) var blues- og soulveteranens 16. studioalbum, som reutgis i 2022 sammen med My Soul (2014), begge på vinyl. I 2018 hyllet han vennen Tony Joe White, med To Be With You på albumet That’s What I Heard.

Kjente låter i ny innpakning
- Hva tenker dere når jeg sier F, spør Robert Cray fra scenen og svarer selv «fresh».
Med ordet "fresh" mener han at mange av låtene blir spilt på nye måter. På settlisten finner vi kjente «Bad Influence» fra 1983-albumet med samme navn, der blant annet rytmen er endret. Bad Influence var årsaken til at Eric Clapton uttalte «He finally got me/perfect execution/perfect voice». Det var den smakfulle minimalismen i komposisjonen som vekket hans interesse, i tillegg til Crays stemme. På Rockefeller kan man trekke fram den dansende bassisten Richard Cousins med rastafletter, som ikke gir fra seg en anledning til å spille funky rytmer.
- Jeg blir påvirket av alt jeg hører. Det gjelder å holde ørene åpne og utvide sinnet, sier Robert Cray og innrømmer at han elsker ballader.

Erstattet Gary Moore
Det var Robert Cray som erstattet Gary Moore på Notodden Blues Festival i 2011 da Gary Moore brått hadde gått bort. 57 år gammel ble Cray en av de yngste som er tatt opp i Blues Hall og Fame, utnevnt til bluesprins og B.B. Kings etterfølger, men likevel ble han omtalte som søvndyssende i 2001 i en norsk avis. Det er noe laidback i all Crays musikk som kan fremme slike reaksjoner – selv med et legendarisk B3-orgel på scenen, der Dover Weinberg smilte seg gjennom hele konserten med en hånd på orgelet og den andre på keyboardet - for anledningen plassert oppå orgelet. Trommeslagere blir ikke ofte omtalt, men Les Falconer satt med noen imponerende «q-tips», som skapte en myk, behagelig bomullsbass. Han forteller at det er første gang han prøver dem ut.
- Men de farger cymbalen, så jeg kommer til å gå tilbake til mine Vic Firth-trommestikker, sier Les Falconer.

Med tekster som Now she can have the house/And she can keep the car/I'm just satisfied/Staying in this funky, little old motel fra «I guess I showed her», som var den eneste av kveldens låter fra «Stong Persuader», fremfører Cray låter om temaer folk kan kjenne seg igjen i. Denne ble for øvrig også utgitt som single i 1986. Han har flere vakre ballader, men også en funky side. På Rockefeller fremførte han blant annet historien «Chicken In The Kitchen» som handler om en mann som står på kjøkkenet mens dama er ute og «spiser» ute.
 
Publikum klappet Cray og bandet ut på scenen igjen og fikk høre to låter til. «Phone Booth» og «Times Makes Two» avsluttet en perfekt kveld. 
Denne kvelden fikk også mange ørene opp for den svenske multi-instrumentalisten Bror Gunnar Jansson som åpnet kvelden.