Ørland Bluesfestival tilbake til normalen

Den 23. utgaven av Ørland Bluesfestival gikk av stabelen på Brekstad 22.-24. september. I år var festivalen endelig tilbake til normalen uten restriksjoner. Programmet var svært variert og godt sammensatt. I tillegg til selve festivalprogrammet ble det arrangert konserter på skolene og på eldresenteret. Et av høydepunktene sto svenske Baskery for (bildet).

Ørland Bluesfestival tilbake til normalen
Svenske Baskery med søstrene Greta, Stella og Sunniva Bondesson.

Tove Bøygard startet festivalen torsdag kveld i Ørland kirke sammen med Ørland gospelkor. Koret er faste gjester på festivalen og startet med to sanger før Tove kom på scenen. Dette var første gang Tove hadde med kor på scenen på låtene sine, og hun var tydelig begeistret for samarbeidet. A-laget hun har med seg, bassist Jørun Bøgeberg og trommeslager/perkusjonist Eivind Kløverød, var supplert med Kjetil Steensnæs som vikar for Freddy Holm. Det er mildt sagt en krevende jobb å ta over for strengevirtuosen Freddy, men Steensnæs med erfaring fra spilling med bl.a. Rita Eriksen, Maria Mena, Bjørn Eidsvåg og Tom Roger Aadland imponerte stort på diverse strengeinstrumenter. Konserten fungerte særs godt, og det ble en sterk avslutning da Tove framførte «Koma heim». Konserten var godt besøkt, og festivalnestor Syver Srøbka sørget for god lyd, selv om kirken neppe er enkel å skru lyd i. (Bildet under).

Fredagskvelden startet med en tacobuffet der publikum også fikk overvære kveldens første konsert. Det ble tilløp til dramatikk da det kom en telefonen om at Grainne Duffy og ektemann og gitarist Paul Sherry satt fast i Amsterdam på vei fra Irland. Etter planen skulle Paul Sherry gjøre kveldens første sett samtidig med matserveringen. Arrangøren håpet i det lengste på at de rakk fram, men de ble tvunget å endre på rekkefølgen rett før konsertstart. Årets unionsband, Soft City, var sporty nok til å stille da de ble spurt om å spille først. Soft City leverte et solid sett, og jeg vil tro at mange ble positivt overrasket over årets unionsband.

Soft City. (Foto: Sveinung Lervåg).

Ny scene
Nytt av året var en liten scene som ble brukt når det var change-over på den store scenen. Denne var plassert i motsatt ende av lokalet slik at publikum kun trengte å snu seg for å få med seg det som skjedde der. Dette var et vellykket grep fra arrangørene og gjorde at programmet fikk bedre flyt. På fredagen var det Po’ Boys som spilte på den lille scenen. Dette er en akustisk trio fra Rogaland som arrangøren oppdaget på Norsk Bluesunions landsmøte i Bryne i april. Gjengen spiller en miks av americana-inspirert roots, country og blues, kanskje påvirket av bandnavnet som har sin bakgrunn i en sandwich fra New Orleans. (Bildet under).


Deretter kom Paul Sherry omsider på scenen. Paul, som vel er mest kjent som sidegitarist i bandet til sin kone Grainne Duffy, har i år gitt ut sin første soloplate, «Let it Flow», som han spilte store deler av. Scenen i kultursalen er stor, men med kun gitar og vokal taklet Paul det godt med sin karismatiske måte å kommunisere med publikum på.
Etterpå var det duket for Arne Skage Band. Etter å ha medvirket i utallige produksjoner opp gjennom årene platedebuterte gitarveteranen som soloartist i fjor med «Procrastination Blues». Med bl.a Dr. Bekken med på laget ble det en variert og solid konsert med mye New Orleansinfluert krem-musikk. 

Irske ​Paul Sherry. (Foto: Sveinung Lervåg).

Grainne Duffy 
avsluttet fredagskvelden med en forrykende konsert. Paul Sherry hadde allerede spilt et sett, men ingen kunne se at duoen hadde vært på farten i over et døgn fra Irland. Med i besetningen denne kvelden var de to RAM-medlemmene Ann-Christin Mork på bass og Geir «Bænzin» Bøe på trommer. Det ble naturlig nok knapp tid til øving sammen, men det var tydelig at de to hadde forberedt seg godt. Begge står godt til Duffy og Sherry, og selv om det ble seint nok (konsertstart kl 00.30) var det full fyr i teltet.

Lørdagsjam
Lørdagen startet med den sagnomsuste jamsessionen kl 13, og i år var den heldigvis tilbake på BarRock. Ørland Bluesfestival satser stort på jammen og resultatet ble igjen en fantastisk jam. Både lokale og tilreisende fikk komme opp, og blant dem var Tove Bøygard, Kjell Inge Brovoll, Mats Nerli, Pål Dahlø og Po’ Boys. Som vanlig ble jam'en glimrende gjennomført med Syver Srøbka som myndig jam-general.

Jam session på BarRock med Arne, Tove og Ann Christin. (Foto: Sveinung Lervåg). 

Laks- og sildebord
Supertradisjonen med laks- og sildebordet var tilbake i fjor etter et par års pause, og også i år markerte den starten på lørdagskvelden. Gjestene koste seg med maten, og som i fjor gikk Jolly Jumper & Big Moe and The Jimbo Jambo Band på scenen samtidig. Jolly Jumper og Big Moe har spilt på samtlige festivaler siden oppstarten. Det er en ganske utrolig rekke, og slik publikum mottok dem slutter de neppe etter denne gangen, heller. Jumper og Moe var det klart for Po’ Boys, nå på den store scenen – noe de mestret fint. Koselig stemning med en humørfylt akustisk konsertbolk.

Denne kvelden var det Tove Bøygard som hadde jobben på den lille scenen mellom konsertene på den store. Tove festet raskt grepet om publikum og tida gikk fort – nesten litt fort – før det hele var over.

Etterpå var det klart for Baskery med de tre søstrene Greta, Stella og Sunniva Bondesson. De leverte et vanvittig driv i alt fra punkblues, folkrock, bluegrass, country til a capella sang. Bandet har sjarmert og bergtatt publikum over hele verden. Det er fortsatt spor etter rockabilly-perioden deres i lydbildet, og harmoniene er nesten fra en annen verden. Det var ikke lett å lande etter denne konserten.

Nerli There
Lande skulle vi likevel, og gjengen som hadde oppgaven med å avslutte festivalen med konsertstart kl 00.30 på natta var romsdalsbandet Nerli There (bildet over). Anført av sjefen Mats Nerli på gitar og vokal ble også dette en konsert av de sjeldne. Gutta spiller rock med røtter i americana med klare referanser til sørstatsbandet Allman Brothers Band og norske Respatexans. Nerli There blir omtalt som et av Midt-Norges beste liveband, og etter denne konserten kan gjerne området utvides til hele Norge. I tillegg til de to gitaristene særpreges bandet og musikken av Andre Gussiås på tangenter og kor. Bandet har nettopp gitt ut albumet «Beast Within» til strålende kritikker. Det er bare å kjenne sin besøkelsestid hvis de kommer til ditt område. 

Fornøyde arrangører
Arrangørene var i etterkant fornøyde med både gjennomføringen og publikumsbesøket. Festivalen er antagelig en av de rimeligste festivalene her til lands. Et festivalpass kostet kun kr 800, og i denne prisen var både tacobuffeten fredag og laks- og sildebordet lørdag inkludert.

Ørland bluesfestival er alltid en god opplevelse, men både fredag og lørdag ble det noe glissent på konsertene som startet en halvtime etter midnatt. Særlig på lørdag ble nok folk slitne, mange hadde startet dagen allerede på jam'en fra kl 13 til 16. Oppstart i Ørland kulturhus var både fredag og lørdag kl 19.15, og et godt tips kan være å vurdere å starte en time tidligere, slik at siste band starter kl 23.30. Det tror Bluesnews' utsendte kan være en god ide, – vi venter spent på å se om det er noe gjengen velger å gjøre neste år. 
Bluesnews retter en stor takk til arrangørene og anbefaler et besøk neste år!

Arrangørene i styret i Ørland Bluesklubb.
Arrangørene i styret i Ørland Bluesklubb.